Å forså en læreplan

Læreplanen er skrevet på et så byråkratisk språk at den vanskelig kan være et hjelpemiddel for elever og lærere. Enkelte avsnitt har en lesbarhetsindeks på 81, med andre ord uleselig. Norsklærere med trening i tekstanalyse har gitt verdigfull informasjon om grunnen til dårlig språk.

En ordsky av læreplanen gjør den ikke lettere å lese, men pussig nok ikke vanskeligere heller.

En oversikt over vg2- og vg3læreplanene. Vg3 planen er språklig sett bedre, men det er ingen logisk sammenheng mellom dem.



Kortversjonen av formålet med faget

- Drift og vedlikehold av IKT-systemer
- Brukerstøtte
- Kunnskap om innkjøp
- Behandling av informasjon
- Kommunikasjon gjennom ulike medier
- Norsk og engelsk fagspråk
- Arbeidsformen er både individuell og i gruppe
- Praktisk bruk av kunnskap


Kortversjonen Drift og vedlikehold

- Installasjon, drift og vedlikehold av IKT-systemer
- Tekniske krav til IKT-systemer
- Sikkerhet



Kortversjonen Bruker og driftstøtte

- Håndtering av fortrolige opplysninger.
- Brukerstøtte
- Skriftlig og muntlig kommunikasjon
- Lage dokument
- Veilede i problemløsning
- Identifisering av behov for opplæring


Kortversjonen Virksomhetsstøtte

- Verdiskapning og omstilling med ikt
- Undersøkelse av brukertilfredshet
- Vurdering av kostnad- og nytte
- Regler og avtaler for internettbruk

Jeg synes kortversjonen er mer leseleig, men likevel etterlater den mange spørsmål.


Her kan du se verbene i fagene

• Drift og vedlikehold 
• Bruker og driftstøtte 
• Virksomhetsstøtte

Det kan være greit å vite for elevene at dokumentasjon er hovedaktiviteten i ikt-servicefag.

Jeg påstår at Utdanningsdepartementet har vist sin språklige udugelighet og faglige uvitenhet ved å godkjenne planen for ikt-servicefag.

Teknologer lar seg ikke knekke av byråkratisk språk. Den naturligste ting for en teknolog er å plukke fra hverandre et system som ikke fungerer. De lange setningen som pekte i alle retninger, hvis en vil uttrykke seg pent, er nå plukka sund.

Her er substantivene. Nå når vi har alle klossene liggende på bordet kan vi begynne å bygge igjen. Ordene er hentet fra læreplanen og fra en konkretisering av læreplanen.


kommunikasjon
service
data
informasjon
dokumentasjon
ikt-system
kvalitetssikringsarbeid
tallsystem
datakommunikasjon
kapasitet i ikt-sytemer
kostnad-nyttebergninger
digitale verktøy
behandle data
framstille informasjon
formidle informasjon
systeminstallasjon
programvare
maskinvare
nettverk
kommunikasjonsløsninger
vedlikeholdsrelatert programvare
datamaskiner
periferiutstyr
statisk elektrisitet
EMC
ikt-system
informasjonskostnader
driftkostnader
hms
informasjonsikkerhet
sikkerhetsbrudd
etikk
regler for anskaffelse av utvikling av ikt systemer
brukerstøttefunksjon
kultur
behovsanalyse
faguttrykk på engelsk og norsk
kontorstøttesystem
operativsystemet
tekstbehandling
regneark
presentasjonsverktøy
kunnskapsnettverk
kunnskapsbaser
hjelpefunkjoner
dynamiske applikasjoner
kostnad og nytteverdi
kravspesifikasjon til et ikt-system

Nå er det bare å forsynes seg av klosser og bygge.

Den hardware-orienterte læreren vil kanskje plukke disse klossene
ikt-system
tallsystem
datakommunikasjon
kapasitet i ikt-sytemer
maskinvare
nettverk
kommunikasjonsløsninger
datamaskiner
periferiutstyr
statisk elektrisitet
EMC

Den programvareorinterte læreren vil kanskje plukke slik
data
kommunikasjon
informasjon
dokumentasjon
ikt-system
digitale verktøy
behandle data
framstille informasjon
formidle informasjon
programvare
operativsystemet
tekstbehandling
regneark
presentasjonsverktøy
kunnskapsnettverk
kunnskapsbaser
hjelpefunkjoner
dynamiske applikasjoner

Den prateorienterte læreren vil kanskje plukke disse klossene?
service
dokumentasjon
kvalitetssikringsarbeid
kostnad-nyttebergninger
kommunikasjonsløsninger
vedlikeholdsrelatert programvare
ikt-system
informasjonskostnader
driftkostnader
hms
informasjonsikkerhet
sikkerhetsbrudd
etikk
regler for anskaffelse av utvikling av ikt systemer
brukerstøttefunksjon
kultur
kostnad og nytteverdi
kravspesifikasjon til et ikt-system